Jeg gir nå F

stort sett, i hele Michael Jackson.

Men det er litt rart at hvem som helst ellers av USA's svarte gjennomsnittsbefolkning ville blitt dømt skyldig i en slik sak som har versert. For en vanlig svart mann ville også rettssaken vært summarisk og ikke vart i månedsvis. Så ville de kastet ham i en celle og kastet nøkkelen.

Dog er det mulig at MJ's private fengsel bestående av Neverland og en avskallende ansiktsmaske egentlig ikke er stort bedre.

... and justice for all.

Hahaha!

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold kan sende folk til krigshandlinger i Afghanistan og Irak, men hun får ikke lov til å selge en toromsleilighet i Trondheim!

Politikk ass.... :)

Uttømt

Nåja. Her sitter man. Dette er de første ordene jeg klarer å klore ned på en skjerm som ikke er debattinnlegg på noen dager. Livet er rolig, men jeg er sliten. Uttømt. Det virker nesten som at jeg legger igjen en stor andel av hjernemassen i disse studieskriveprosjektene. Og så må jeg bruke en stund etterpå på å bygge den opp igjen, hjernemassen altså.

Etter at jeg har lagt meg nedpå sofaen kommer ingen tanker strømmende, ingen fete ordsammenstilinger vil ansamle seg. Alt er bare - - uttømt. Hvor skal jeg hente det opp fra? Jeg håper sannelig noe kommer tilbake før jeg starter i sommerjobben ihvertfall, så jeg ikke bare farer rundt som en østers og ikke snakker med hverken kunder, kolleger eller sjefer.

Det er mulig jeg skulle ha kommet meg opp og ut og jogget eller syklet milevis for å komme meg ovenpå igjen, men tanken på større fysiske anstrengelser enn bort til vaskekjelleren eller parkeringsplassen byr meg imot. Jeg vil bare ligge helt rolig og se timene fly. Innimellom leser jeg The Hitchhikers guide to the galaxy, jeg ler i det minste av den. Mulig jeg kjenner jeg litt som Arthur Dent egentlig, litt bortkommen og klarer ikke helt å ta innover meg alle nye ting på en gang. I motsetning til Hr Dent kan jeg ihvertfall synke godt tilbake i en sofa og betrakte tingene litt og tenke over neste trekk i enda fire-fem uker til.

Imens kan jeg sitte og slenge ut av meg debattinnlegg i Blink og la mine meddebattanter kose seg med å ha noen å kaste litt dritt på innimellom, så de får litt tilfredsstillelse i hverdagen.

Planer utover det? Nope. Jo: Ferie med barn et par uker, ute på Hitra. Krysser fingre for finvær!

Eksamen

Eksa
men

ek
sam
en

eks
a
men

eks
amen

!

Bok-meme

1. Hvor mange bøker eier du?

Aner ikke. Jeg teller hyllemeter, og kommer til 14. Det er mulig en hyllemeter ikke er fullt en meter, men det er i nærheten. En representativ hylle inneholdt i nærheten av 30 bøker. Det skulle derfor bli en plass mellom 500 og tusen. Den som vil vite nøyaktig antall får komme på besøk og telle selv!


2. Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Gjelder ikke fagbøker her? Nja. Den siste jeg kjøpte er en filosofibok av Paul Churchland som heter Matter and Consciousness - A contemporary introduction to the philosophy of mind. Siste skjønnlitterære husker jeg ikke. En eller annen krimbok av Mankell tenker jeg, på en eller annen jernbanestasjon eller .no.

3. Hvilken bok var den siste du leste?

Hm. Jeg leser egentlig bøker hele tiden, flere på en gang. For tiden er det jo som sagt mest fagbøker. Noe antropologi og noe psykologi. Skjønnlitterære bøker som av og til oppnår øyekontakt med meg er Charles Bukowskis Women, og Scott Adams' God's Debris. Ferdiglest sist, hm, det må være lenge siden. The Cocka Hola Company - Abo Rasul tror jeg det var. Og det er månedsvis siden. Eksemplet på langvarig lesning av bok må være Steinar Lødings Jernalderdrøm - Første bok - Flukten til Ninive. Den startet jeg på i 1997 og har ennå bare kommet halvveis i den.

4. Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Fem bøker som betyr mye OG som jeg har lest mer enn tre ganger? Vanskelig.
Lest mer enn tre ganger: Jens Bjørneboes trilogi Bestialitetens historie (Frihetens Øyeblikk, Kruttårnet, Stillheten), den leser jeg sikkert igjennom cirka annethvert år.. J.R.R. Tolkien - Hobitten og Ringenes Herre, men har gått lei, hypen ble for mektig. Umberto Eco - Focaults Pendel, en stor bok. Paul Auster - Mr Vertigo. Leonard Cohen - Skjønne Tapere. Ikke glemme: Louis-Ferdinand Céline - Reisen til nattens ende er en slitt nok paperback til å ihvertfall være lest fire-fem ganger.
Bøker som ike er lest mer enn tre ganger men som allikevel betyr mye for meg: Chuck Palahniuk - Fight Club, Fjodor Dostojevski - Forbrytelse og Straff. George Orwell - 1984. Martin Andersen Nexø - Pelle Erobreren

5. Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg:

Nei, så mange bloggere kjenner jeg ikke - som ikke HAR Skrevet dette allerede.

Paradigmatiske utfordringer

Nå når man i fysikken og spesielt kvantefysikkens verden har funnet frem til kvarkene, som er uendelig mindre enn atomer, og som dermed også er en del av den virkeligheten vi lever i, må man nesten kunne spørre seg et spørsmål eller to. Det viktigste spørsmålet først av alt: Hvis disse nye enhetene utgjør byggesteiner for den minste enheten vi har kjent de siste tiårene, hvilken informasjon er representert i disse kvarkenes sammensetning?

Vi har erkjent at informasjon befinner seg i cellene og molekylene som utgjør kroppen vår og særlig nervesystemet, og på hvilke måter denne informasjonen flyter rundt i kroppen vår. Men hva om informasjon ligger lagret i hvordan alle disse (våre hittil minste) enhetene er oppbygd? Kan man i neste omgang si at det ligger masser med informasjon lagret i noe så lite som et DNA-molekyl, som i forbindelse med parring i neste omgang utgjør en voksende organisme? Kan man si at det er der ”arven” vår ligger?A priorikunnskap med logiske strukturkoder (Kant)? En ferdig begreps / konseptutviklingsfunksjon? De logiske strukturene som etter noens mening (Chomsky, Pinker) ligger ferdiglagret i oss nårvi fødes?
Det er så vidt meg bekjent ikke noen som har noen teorier om dette ennå. Hvis det nå skulle være slik at informasjon kan ligge lagret i strukturer som hittil har vært ukjente for oss, hva vil dette ha av implikasjoner for vitenskapen innen for eksempel psykologi slik vi kjenner den i dag?

The irreversibility of psychological (?) processes

Experimentation ideally presupposes a closed and reversible system. A reversible system has invariants, and a replication of findings is possible. One may always, at least in principle, return to an earlier state, and no external (chance) factors disturb the processes. Natural science experiments are often attempted approximation to this. A human being is, as one has always known, in many ways an open and irreversible system. This means that a person is continously influenced and changed by the external world, including chance events, and then differences are irreversible, in the sense that they cannot be completely reiterated. An aquired differentiation cannot be undifferentiated, one cannot unlearn something, only learn something else. (Smedslund, 1987, s. 234-235)

Vel og bra. Sjekk denne utgaven av den samme teksten:

Experimentation ideally presupposes a closed and reversible system. A reversible system has invariants, and a replication of findings is possible. One may always, at least in principle, return to an earlier state, and no external (chance) factors disturb the processes. Natural science experiments are often attempted approximation to this. A solar system is, as one has always known, in many ways an open and irreversible system. This means that i.e. a planet is continously influenced and changed by the external world, including chance events, and then differences are irreversible, in the sense that they cannot be completely reiterated. An aquired differentiation cannot be undifferentiated, one cannot undo something, only do something else. (Smedslund, 1987, s. 234-235 / Goredom, 2005)

Hvor irreversible ting er, kan faktisk være kontekstuelt avhengig av hvilket perspektiv man bruker på fenomener. Månen beveger seg rundt jorden, jorden beveger seg rundt en sol som beveger seg med galaksen i rommet. Er ikke dette irreversibelt? Astronomien er en av de eldste naturvitenskapene, og har i seg selv sørget for flere paradigmeskifter for vitenskapen de siste hundre år. Mest kjent er sannsynligvis Einsteins relativitetsteorier, som forandret den naturvitenskapelige anskuelsen av kosmiske sammenhenger, samt jorden og kosmos’ opprinnelse.

Om ikke annet så er eksemplet over egnet til å vise hvor sårbart språket (common sense) er som medium for vitenskapelig tolkning av virkeligheten.

Dagens ord: Nevroøkonom

Jeg har lenge lurt på når det skulle komme dit at anvendelsen av ny teknologi for observasjon av menneskelig adferd eller motivasjonen for det skulle bli et verktøy for andre vitenskapsgrener. Hva annet enn økonomi måtte det bli?

I følge en artikkel i The Economist så brukes nå det som kalles fMRI for å observere hvilke funksjoner i hjernen som er aktive når vi skal vurdere økonomiske handlinger. Så kan finansmenneskene finne ut mer om hvordan de skal påvirke oss til å tape enda mer av våre surt opptjente sparepenger ved å rette reklamen sin mot oss på nye måter.

Er du en som kaldt og rolig veier for og imot dine opsjoner? Er du en impulskjøper? Liker du ditt eller datt? Nå kan du legges i en trommel, noen måler hjerneaktiviteten din mens du stilles i valgsituasjoner, og vips! så er du med i riktig biohandlende segment allerede fra barndommen av. Effektiviserte reklamebudsjetter kan være en mulig følge av dette, som igjen kan implisere billigere produkter på varemarkedene. Hurra?

Problemet er at fMRI er ganske dyrt og tidkrevende. Anvendelsen kan derfor bli dyr i forhold til inntjening i reklamebudsjettene. Det er imidlertid ingen grunn til å frykte for dette; snart har man HELT sikkert teknologi hvor fMRI ikke trenger å være verre enn å ha på en sykkelhjelm, gjerne med innebygd direktelink til NetworkCorp Inc som scanner det du kjøper, trekker spenn fra kontoen din mens de samtidig avleser hjerneaktiviteten din under handelen, så de øyeblikkelig vet hva slags vurderinger du gjorde mens du sto foran shampooreolen og skulle velge merke. Og om du angrer i ettertid. I verste fall også måle spyttproduksjonen din mens du står foran matdisken og prøver å la dg friste til å kjøpe dagens middag fra reoler som scanner hva blikket ditt faller på. Slik kan segmentinnrettingen effektiviseres, produktmodulering bli gjennomført raskere etter målgruppens preferanser og betalingsordninger innrettes mot det segmentet en tilhører.

De som har startet med dette kaller seg altså nevroøkonomer. Noter; dette kan bli en utbredt tittel i fremtiden. På linje med revisor.

Death Penalty Observation

Today, I'm just going to let someone else speak:

"The act I committed to put me here was not just heinous, it was senseless. But the person that committed that act is no longer here - I am.
I'm not going to struggle physically against any restraints. I'm not going to shout, use profanity or make idle threats. Understand though that I'm not only upset, but I'm saddened by what is happening here tonight. I'm not only saddened, but disappointed that a system that is supposed to protect and uphold what is just and right can be so much like me when I made the same shameful mistake.

If someone tried to dispose of everyone here for participating in this killing, I'd scream a resounding, "No." I'd tell them to give them all the gift that they would not give me...and that's to give them all a second chance.

I'm sorry that I am here. I'm sorry that you're all here. I'm sorry that John Luttig died. And I'm sorry that it was something in me that caused all of this to happen to begin with.

Tonight we tell the world that there are no second chances in the eyes of justice...Tonight, we tell our children that in some instances, in some cases, killing is right.

This conflict hurts us all, there are no SIDES. The people who support this proceeding think this is justice. The people that think that I should live think that is justice. As difficult as it ma seem, this is a clash of ideals, with both parties committed to what they feel is right. But who's wrong if in the end we're all victims?

In my heart, I have to believe that there is a peaceful compromise to our ideals. I don't mind if there are none for me, as long as there are for those who are yet to come. There are a lot of men like me on death row - good men - who fell to the same misguided emotions, but may not have recovered as I have.

Give those men a chance to do what's right. Give them a chance to undo their wrongs. A lot of them want to fix the mess they stated, but don't know ho. The problem is not in that people aren't willing to help them find out, but in the system telling them it won't matter anyway. No one wins tonight. No one gets closure. No one walks away victorious."

Last statement from Napoleon Beazley, Executed 05/28/2002 for a crime he comitted when he was 17 years old. That's juvenile and counted as children where I come from. I think it is outrageous! More information on Death - Row happenings in Texas you will find here.

Summer Thoughts

I’m idling. My present geographical position is at the mid-norwegian coast-line, on an island called Hitra. I sit at the patio, listening to remote sea-gulls, yelling for food or whatever. The house is behind my back. In front of me the ship-path leading either to the north of Norway, or to the south, with what seems to be no limit, Bergen, Scotland, England, Denmark, USA, Africa, Australia, New Zealand, or whatever you may think of.

The view here is quite spectacular right now. Behind the house and my back, the sun is sinking into the sea in the west. In front of me is a long chain of mountains coloured red by the sinking sun, in front of them a small island named Hemnskjel, with knolly mounts pitching rigt upp from the sea. The houses on Hemnskjel are mirrored on the quiet peaceful surface of the ocean. Huge masses of salt water, somewhat it looks clean, and I want it to stay that way – badly.

Today I’ve been carpenting. The house is my parents’. It was built in 1936 and has not been developed much since then but for some normal maintenance. They bought it three years ago, and they’ve had a LOT of work to do since then. The bathroom is now all new, as is the kitchen. And the living – room. Last summer two of the exterior walls were rebuilt, new isolation, asphalt plates and new wooden panel. New patio, new windows. I did my share of the work, I tell you.... This year there are the two remaining walls. My father has tored up the panel and so on, so now it’s just skeleton left. We’re putting in new isolation, and my job is to put up the rough wood to nail the wooden panel onto. A heavy job it is, alot of climbing, sawing, and 4 inch nails to hammer into the wall. After some time with that, it’s time to put some white paint on the panels, then nail them to the wall, put some yellow paint on, then tha outer boards, then some yellow again. Voila! New wall! Warm House! New windows!

My body is over 30. You can see that by the lots of scars on my fingers and hands from knives I’ve used during my years as a tool-working man. You can also see it by looking at my belly which I think will never come back to its old flat-shaped look. Now it is somewhat big I think. God knows what woman would look upon me and think I’m a sexy guy. Bless her, the one.... My body is turning brown nowadays, though, working outside as I am. The sun is working on it, while I’m working like a dog, not eating too much fat food. Some beer, though, due to the hot climate I’m living in. God bless my belly.

The sky is blue, I’m sitting outside, it is 23:00 and still over 20 degrees celsius outside. My kids are asleep, it is quiet here, except some birds, and some ships passing by on their way to wherever, and some motorboats passing by. The trees and plants are green, shadows rising. Life is good, I think, even though I’m out of work recently, dumped my girlfriend not so recently, and not quite sure what the future will bring upon me.

I will stay out here a couple of weeks, just to work on the house and bring some distance to the things that’s been bothering my mind lately. Then I will travel for some weeks, before I go to heavy search for some employment. I’ve got 4 months to do so. 5 if I count my holidays. Good luck to me! Cheers!

The mosquitos are killing me. They’re taking the night-watch. Here is a special tiny bastard called KNOTT, where you pronounce the K, they’re 2-3 mm, and a real hell to come out for. The normal mosquito you can see, these bastards you don’t, and they’re coming in large crowds feasting on my blood. Fortunately I’m not very allergic, so it’s just the single sting that’s bothering me, not allergic reactions in the aftermath of their attacks. So, now I quit the writing of tonight, and leave the mosquitos to the company of the birds and the deers living in the woods behind the house, further into the island. I still think, and therefore I still am. Thanks for your attention, whoever you are.