Paradigmatiske utfordringer

Nå når man i fysikken og spesielt kvantefysikkens verden har funnet frem til kvarkene, som er uendelig mindre enn atomer, og som dermed også er en del av den virkeligheten vi lever i, må man nesten kunne spørre seg et spørsmål eller to. Det viktigste spørsmålet først av alt: Hvis disse nye enhetene utgjør byggesteiner for den minste enheten vi har kjent de siste tiårene, hvilken informasjon er representert i disse kvarkenes sammensetning?

Vi har erkjent at informasjon befinner seg i cellene og molekylene som utgjør kroppen vår og særlig nervesystemet, og på hvilke måter denne informasjonen flyter rundt i kroppen vår. Men hva om informasjon ligger lagret i hvordan alle disse (våre hittil minste) enhetene er oppbygd? Kan man i neste omgang si at det ligger masser med informasjon lagret i noe så lite som et DNA-molekyl, som i forbindelse med parring i neste omgang utgjør en voksende organisme? Kan man si at det er der ”arven” vår ligger?A priorikunnskap med logiske strukturkoder (Kant)? En ferdig begreps / konseptutviklingsfunksjon? De logiske strukturene som etter noens mening (Chomsky, Pinker) ligger ferdiglagret i oss nårvi fødes?
Det er så vidt meg bekjent ikke noen som har noen teorier om dette ennå. Hvis det nå skulle være slik at informasjon kan ligge lagret i strukturer som hittil har vært ukjente for oss, hva vil dette ha av implikasjoner for vitenskapen innen for eksempel psykologi slik vi kjenner den i dag?

The irreversibility of psychological (?) processes

Experimentation ideally presupposes a closed and reversible system. A reversible system has invariants, and a replication of findings is possible. One may always, at least in principle, return to an earlier state, and no external (chance) factors disturb the processes. Natural science experiments are often attempted approximation to this. A human being is, as one has always known, in many ways an open and irreversible system. This means that a person is continously influenced and changed by the external world, including chance events, and then differences are irreversible, in the sense that they cannot be completely reiterated. An aquired differentiation cannot be undifferentiated, one cannot unlearn something, only learn something else. (Smedslund, 1987, s. 234-235)

Vel og bra. Sjekk denne utgaven av den samme teksten:

Experimentation ideally presupposes a closed and reversible system. A reversible system has invariants, and a replication of findings is possible. One may always, at least in principle, return to an earlier state, and no external (chance) factors disturb the processes. Natural science experiments are often attempted approximation to this. A solar system is, as one has always known, in many ways an open and irreversible system. This means that i.e. a planet is continously influenced and changed by the external world, including chance events, and then differences are irreversible, in the sense that they cannot be completely reiterated. An aquired differentiation cannot be undifferentiated, one cannot undo something, only do something else. (Smedslund, 1987, s. 234-235 / Goredom, 2005)

Hvor irreversible ting er, kan faktisk være kontekstuelt avhengig av hvilket perspektiv man bruker på fenomener. Månen beveger seg rundt jorden, jorden beveger seg rundt en sol som beveger seg med galaksen i rommet. Er ikke dette irreversibelt? Astronomien er en av de eldste naturvitenskapene, og har i seg selv sørget for flere paradigmeskifter for vitenskapen de siste hundre år. Mest kjent er sannsynligvis Einsteins relativitetsteorier, som forandret den naturvitenskapelige anskuelsen av kosmiske sammenhenger, samt jorden og kosmos’ opprinnelse.

Om ikke annet så er eksemplet over egnet til å vise hvor sårbart språket (common sense) er som medium for vitenskapelig tolkning av virkeligheten.