Kulturjournalister og forfatterblogg

Hahaha!

Kulturjournalistene hevner seg på forfatterne, og spesielt Torgrim Eggen på grunn av dette.

Konklusjon: Eggen må slutte å berømme folk, det fører så fort til misunnelse. Og vi vet jo alle hva misunnelsen er større enn. Nettopp. Og vi vet jo alle at slike sterke dragninger som de på dette nivået er litt "forbudt".

Dette kan imidlertid også ha sine bakdeler, for eksempel når misunnelsen blir blandet. Som feks at misunnelige dagblad-journalister som i forbindelse med kritikk ble navngitt. Slik at man følte seg fornærmet (tenke forbudte følelser). Og Eggen tråkket på denne forbudte følelsen ved å formelig skryte av den som sto bak dette. Forbudt følelse (føle seg fornærmet av ulogiske grunner) + forbudt følelse (misunnelse) = Gloende varmt hat og blodig hevnlyst.

Og den dagen var Tinna Gudmunsdottir på vakt, fersk nykomling, og fikk oppdraget. Stakkars menneske.

(note to self (and Eggen if he wants it): husk å aldri aldri kople misunnelse med fornærmelse slik at det blir hevnmotiv. Slikt fører til at folk lar hjernestammen overta både assessiv, eksekutiv og adrenal styring av adferd!)

:)

Ytringsfrihet - Frihet til å rakke ned på grupperinger man ikke liker?

Det hender av og til at enkelte rakker ned på grupperinger de ikke liker. Det kan skje på mikronivå, som på et nettsted jeg kjenner litt til. Ytringsfrihet er ikke det samme som ytringsrett i alle sammenhenger.

Slik feks nitrogen tar opp i dagens blogg, og det medfølgende oppropet som undertegnede selvfølgelig støtter fullstendig oppunder. Hvem har sagt at ytringsfrihet er det samme som å ha rett til å fremstille den fremste religiøse figuren for en milliard mennesker som en bombende terrorist?

Selv har jeg såpass skamvett at jeg ikke ønsker å bli forvekslet med disse som bedriver nedrig og udannet kommunikasjon de ikke skjønner (forhåpentlig er problemet at de ikke forstår) konsekvensene av. Jeg kan bare beklage på vegne av mine landsmenn, og si fra om at flesteparten av oss er vanlige, fredselskende mennesker som ønsker å leve i fred med resten av verden.

Det er ingen menneskerett å fornærme andre mennesker på det groveste. Det er ingen menneskerett å tråkke andre ned i dritten ved å feks bygge oppunder stereotypier som er egnet til å bekrefte fordommene som herjer i verden i dag. Det finnes noen som har interesse av å bygge oppunder det som Huntington har betegnet som "The clash of civilizations".

Slik det skjedde for 60-80 år siden i samfunn vi ikke liker å sammenlikne oss med.



Det er ingen rett noen har til å gjøre flesteparten av oss til offer for sine ekstreme standpunkter. Ekstremistene må presses til å ta ansvar for seg selv, og de må presses til å forstå at de ikke kan kreve av oss andre at vi i verste fall skal ofre våre barns liv og helse for at de skal få komme med infantile fornærmelser mot våre medmennesker, enten de er det innenfor eller utenfor vårt minilands grenser.

Små kriger, store kriger

På et herværende nettsted er det for tiden en liten gruppe mennesker som har startet full krig på grunnlag av en sak de i bunn og grunn ikke kan stå for, basert på feilaktige forutsetninger og manglende definisjonsmakt. Jaja, det er nå egentlig ikke viktig, det blir for smått.

Det er derimot med stor interesse og engasjement jeg leser nitrogen sine sider. I bloggen har vedkommende også meget overbevisende omtaler av USA og deres krigshisservirksomhet.

Dette minnet meg på dokumentet jeg mottok for to år siden;

The Real Reasons for the Upcoming War With Iraq:
A Macroeconomic and Geostrategic Analysis of the Unspoken Truth

God lesing!